Studiekvalitet, halvfulle glass og andalusiske hunder

Klaus_HAv visedekan for utdanning og internasjonalisering Claus Huitfeldt

Smak pÄ dette: SÞkningen til studiene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er fallende, studentenes gjennomfÞringstid ligger over gjennomsnittet, frafallet er stort og Þkende, kravene for Ä bestÄ eksamen synker, og humaniora-studentene er blant de som har vanskeligst for Ä finne relevant arbeid etter endt utdanning.

Lyder det kjent? Ikke rart, for slikt leser vi jo nÊrmest hver dag. PÄstandene dokumenteres gjerne ved henvisning til studentundersÞkelser, kandidatundersÞkelser eller NSDs Database for statistikk om hÞgre utdanning. Ved henvisning til de samme kildene kan man  imidlertid  ogsÄ dokumentere fÞlgende pÄstander:

SĂžkningen til studiene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er hĂžyere enn opptaksrammene, studentenes gjennomfĂžringstid og frafallet er omtrent som ved andre humanistiske fakultet, strykprosenten er historisk lav, de aller fleste humaniora-studenter finner relevant arbeid kort tid etter endt utdanning, og arbeidsledigheten er lavere enn i snittet av befolkningen.

Dessverre er det oftest den fÞrste beskrivelsen vi fÄr oss som formidlet. Det negative bildet som dermed skapes kan sikkert fÄ mang en student til Ä lure pÄ om Det humanistiske fakultet er rette sted Ä vÊre, og det er demotiverende for de av oss som arbeider med undervisning og studieadministrasjon. Dermed kan det negative bildet lett bli selvbekreftende.

Statistikk er et nyttig redskap som kan hjelpe oss til Ä vurdere om vi er pÄ rett vei, men Ä benytte den til daglig selvpisking er neppe sÊrlig oppbyggelig. Uansett hvor vi befinner oss pÄ den eller de mÄlbare variable som til enhver tid er mest i vinden, mÄ vi ta utgangspunkt i situasjonen her og nÄ.

Da kan vi begynne med Ă„ konstatere at vi ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen har mer enn 3000 stort sett kreative, dyktige, entusiastiske og hardt arbeidende studenter, og over 500 ansatte som gjĂžr sitt ytterste for sikre dem alle en best mulig akademisk utdanning gjennom allsidige forskningsbaserte undervisningsformer.

Dernest kan vi slÄ fast at mangt kan og bÞr bli bedre. Det mangler ikke pÄ forslag til tiltak nÄr det gjelder rekruttering, frafall, stryk, gjennomfÞringstid, yrkesrelevans osv. I fleng kan nevnes satsning pÄ universitetspedagogikk; bedre informasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring; mer systematisk evaluering; digitale lÊremidler, undervisnings- og vurderingsformer; bruk av sosiale medier; samarbeid med videregÄende skoler; forskningsaktiv undervisning; praksisemner; satsning pÄ alumnus-organiseringen; mentor-ordninger; arbeidslivspanel; plass til fagstudier i fÞrste semester; faglige og sosiale mÞteplasser for studenter og vitenskapelig ansatte; osv. Vi kan ikke gjÞre alt pÄ en gang, og vi bÞr ikke sette i gang store, resursskrevende tiltak uten solid basis i kunnskap om virkningene.

Vi underviser i et stort antall emner fordelt pÄ to dusin bachelorprogrammer og nesten like mange masterprogrammer. Jeg tror vi finner de mest solide kildene til kunnskap bÄde om problemer og muligheter til forbedring hos de som er direkte involvert i undervisningen, det vil si studentene, lÊrerne og de som administrerer undervisningen. Derfor vil jeg de nÊrmeste mÄnedene invitere meg selv til Ä snakke med representanter for de enkelte programmene om hvilke konkrete tiltak som kan gjÞre studietilbudene vÄre (enda!) bedre.

 

Tags: ,

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no